Wednesday, January 25, 2012
Brev Fra Dr Brekke November 1948
Om lobotomi som behandling ved sinnsykdommer
Lobotomi er en operasjon på hjerne, hvor ved sine nervefilter inne i hjernen blir skåret av, - første gang innført av portugiseren Moniz 1937. Operasjonen er etterhvert blitt annerkjent over hele verden som metode på behandling av alvorlige sinnsykdommer. I Norge er det lobotomert bortimot 150 pasienter (Gaustad, 1.Dedichen, Blakstad, Lier, Østmarka) resultatene har i mange tilfeller vært oppsiktsvekkende gode at samtidige landets psykiatere nå forsøker å skape muligheter for at deres pasienter skal få adgang til denne behandling.
1. Dedichen var Dr.Dedichens privatasyl i østre aker.
Operasjonen er et så alvorlig inngrep med så høy dødsrisiko at en først griper til lobotomi når all annen behandling (sjokk-terapi etc.) har vist seg uvirksom.
De pasienter som først og fremst kommer på tale for lobotomi er gamle asylkaris [utydelige endelse],- urolige, urenslige, lag - rivende pasienter. [usikker på om det står fag eller lag]
Hos dem kan en ved operasjonen ofte oppnå at de blir rolige. Betydelig lettere å forpleie, at de kommer i regelmessig arbeide, og ofte kan de utskrives til privatpleie. Psykiatere regner med at når samtlige asyl får lobotomert sine vanskeligste pasienter, vil det medføre en betydelig avlastning, - så mange pasienter vil kunne skrives ut at overlegget vil komme bli redusert, og følgelig kan det bli bedre plass for nye innleggelser. En regner med at lobotomier de første årene fremover, intill alle gamle asylkarus som kan ha nytte av operasjonen er blitt operert. Så vil det årlige antall lobotomier reduseres betydelig, når operasjonen bare skal utføres kan de forholdsvis få ferske resultat som er av en slik art at lobotomi bør anvendes.
Ved kortvarige sinnsykdommer har en i en del tilfelle oppnådd fullstend.
slutt på arkiv! [Link til riksarkivet]
Ettertanke.
De gjorde dette i beste mening og trodde lobotomi [leukotomi som det het dengang] var løsningen. De var klar over høy dødelighet og i senere tid tror jeg de neppe ville behandlet sine nærmeste med lobotomi. Behandlingen var kontroversiell men hadde troverdighet. Det virker som å finne en løsning hurtig og raskt samt gjøre dem rolig var en positiv effekt. Dermed var at pasienter ble rolige sett på som et sunnhetstegn. Dog vi vet bedre i dag. Men på den andre siden psykiatrien/psykologien hadde ikke vært det den er i dag foruten disse urovekkende hendelsene.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment