"Det blir helt feil å kalle denne bloggen for norskpsykiatri.blogspot.com, en stemme i stillheten er mere passende. Fordi psykiatrien har på tross blitt bedre og siden er dedikert til de som var forsøkskaniner i denne perioden."Dr. William Sargant er peron jeg skal komme tilbake til senere. Boken hans battle for the mind er i stor grad et skrytebrev til alle leger og biokjemikere ute i verden. Boken omfatter i store deler hans studier av menneske hjernen.
Han som mange andre på denne tiden var sykelig opptatt av Pavlov. Pavlov bedrev forsøk basert på rotter. Noe som kan tenkes var i beste mening. Det er meget mulig William Sargant også ville det beste for mennesket, men hans arroganse og lite tiltro til samtaleterapi skinner igjennom.
Sargant hadde veldig stor tiltro til medisinsk forskning. Noe som igjen førte til hans berømte søvnterapi. En miks mellom hypnose, biokjemi og alternativ terapi. Mye av hans feltarbeid dreide seg om soldater med "shell shock". Noe som var ytterst uheldig men som også førte nye spørsmål. La meg utdype nærmere. Shell shock ble en diagnose under 1 verdenskrig. Symptomene varierte fra å stille spørsmål om autoritet til fullstendig lammelse.
Mange fikk emosjonelle sammenbrudd og dette var det økende tilfeller av. W.H Rivers var den første til å skaffe oppmerksomhet rundt denne diagnosen.
Psykiatrien var ganske hjelpesløs på denne tiden så lite kunne gjøres annet enn å sørge for at pasienten fikk ro. Noen sjumils steg senere begynte psykiatrien å få det litt travlere.
William Sargant prøvde ut flere metoder. Noen av disse var basert på insulin. Det å sette folk i kunstig koma, for så å prate med de. Mange etterlevende av Sargant mener han var arrogant eller en hyggelig fyr. Uansett en pratsom mann var han ikke. Det sies at han hatet depresjoner og ville finne en kur snarlig. Disse kunstige traumene pasientene ble utsatt for hadde stort apell til Sargant. Han prøvde ut ulike lengder, doseringer og metoder. Noen ganger i samråd med ECT, lobotomi og LCD.
Etterlevende sier at denne formen for terapi var umenneskelig grusom. For mange ble det urovekkende at de måtte våkne opp for så å sprøytes i søvn igjen. Mat og fast føde måtte inn oralt. I senere etterklokskap kan man forstå at det går så langt siden mye av hverdagen handlet om å få fred i avdelingene. Pleiere var stresset og ledelse hadde sjeldent tid til annet enn det strengt talt nødvendige.
Mye av de tidlige behandlingsmetodene ble etterhvert kritisert. USA ville forby denne slags aktiviteter og i senere tid ble det sjeldnere og sjeldnere. Det noget spesielle med Lier Asyl er at de fortsatte med dette. Det kan virke som om skandinavia var en fristad for slike aktiviteter. Dermed ble det også finansiert av CIA og FBI. Som kanskje mange vet var amerikansk
etterretning utrolig virile i sine glansdager. Paranoide som de var var det også ytterst viktig å finne løsninger. Psykologi og psykiatri var av stor interesse i lang tid. Tross alt det gir svaret til et par snarveier inn i menneskets sinn.
Grunnen til denne lange avhandlingen av Amerikansk forskning er at det kan linkes opp mot det store utland. Russland, Tyskland og andre stormakter var også på banen her. For å forstå disse voldsomme behandlingsmetodene må man også se i kontekst av hva som skjedde rundt dette.
Norge var stor på å drive forskning innenfor sinnets tilstand. Vi var en del av en større agenda. Hvordan kontrollere hjernen. Det kan synes som at det var en månelanding i dette og vi var med på dette.
Det finnes noen dokumenter som er verdt å nevne innenfor dette.
No comments:
Post a Comment